Vi gleder oss

Sommerferie, høstferie, vinterferie – bursdager, jul og nyttår.
Dette er tider og begivenheter vi gleder oss til – eller gruer oss til.

Å glede seg til noe, å ha noe å se frem til – noe som gir et avbrekk i hverdagen, det er viktig. Når vi gleder oss til sommerferie, høstferie, vinterferie eller andre fridager, er det fordi vi får mulighet til å gjøre noe annet enn det vi gjør hver eneste dag. Vi får mulighet til å reise og se og oppleve andre steder og mennesker. Vi får mulighet til å gjøre ting vi ellers ikke har tid til. Vi kan glemme klokka, være oppe hele natten, og sove hele dagen, eller rett og slett gjøre ingenting.

Å bli ett år eldre, og få lov til å feire det med venner, er vel en av de tingene barn og unge ser frem til lang tid i forveien. Planlegging – hva skal spises, hvor skal festen være og hvem skal komme? Viktige detaljer for et sinn i modning! Det bli vellykket.

Foto: Darren Robertson, freedigitalphotos.net

Foto: Darren Robertson, freedigitalphotos.net

Jul! Vi gleder oss til jul. Jula er den store «familiehøytiden». Forberedelsene er en stor del av selve kosen. Pynting av bolig, hage og juletre. Innkjøp (Hva skal vi finne på i år da? Hva skal bestemor og storesøster få?) og pakking av julegaver.  Å bake julekaker i alle fasonger, og smake på kakedeigen gjennom hele prosessen, lage pepperkakehus og hvite kakemenn. – Se, det er et must! At minst halvparten av kakene fortsatt ligger i kakeboksene – i år igjen – når påskehøytiden setter inn, spiller ingen rolle.

Hjemmelaget julepynt, dorullnisser og julelenker får man aldri nok av. De er like velkomne hvert eneste år. Det er disse tingene som setter oss i julestemning og bygger forventning i barne- og ungdomssinn, mens julesangene strømmer frydefullt fra høytalerne rundtom i de tusen hjem. Og når julekvelden endelig kommer (like overraskende brått på enhver pliktoppfyllende husmor og husfar hvert eneste år), da skal vi kose oss. Vi skal leke og le, glede oss over pakker og spise masse mat, kaker og godterier, og ha mye godt i glasset.

Og så blir det nyttår! Da skal vi samles rundt bordet med gode venner, enda mer god mat og drikke. Vi skal takke hverandre for det gamle året og ønske hverandre lykke til i det nye. Kanskje vi lover å bli bedre mennesker, trene mer og spise sunnere. Kanskje vi lover å ta oss mer av våre nærmeste, eller jobbe litt mindre dette året.
Og mens rakettene fyller himmelen med alle regnbuens farger, og det smeller og knatrer i ett eneste kjør, så klemmer vi hverandre i en verdensomspennende vennskapsklem. Og vi gleder oss!

Eller! Gjør vi det?

Ja, mange av oss gjør det. Men mange gjør det ikke. Når «alle» gleder seg, blir smerten og sorgen enda tydeligere for de som gruer seg!

Vi har vel alle hørt om de gamle som sitter alene hjemme i sin stue, eller på et aldershjem, ensomme og triste, fordi barn og barnebarn har nok med sitt. Eller rus- og alkoholmisbrukere, som gruer seg til å få en påminnelse om hvilken retning livet deres en gang tok.
Og så har vi alle de som ikke har råd til å reise noe sted når det er ferie. Hverken oppover eller nedover i verden, hverken øst eller vest eller rundtomkring. De som ikke har råd til å gi sine barn de opplevelsene, bursdagsgavene, julegavene eller utstyret som hører med til begivenhetene for den saks skyld.

Dem er det mange av.

Og så har vi «sånne som» sønnen min. Dem er det også mange av. Han trenger ferie – ferie fra å gjøre ingenting! Han trenger opplevelser – opplevelser som skaper minner. Ikke nødvendigvis de store tingene, men de små. Han ønsker også å feire bursdag, og å få være midtpunktet i vennegjengen denne ene dagen. Han har lyst til å bake julekaker og handle julegaver. Og han har også lyst til å være med å feire nyttår med venner – som før i tiden. Hva nå?

Hva når ferie og opplevelser blir noe man må mobilisere alt man har av krefter for å klare, og erfarer at man allikevel ikke makter det og må betale i lang tid etterpå? Hva når ferie ikke er noe man kan planlegge, men må ta på sparket, fordi sykdommen er uforutsigbar? Når «noen» må stå klar å gripe muligheten akkurat da? Hva når bursdagsfeiring bare er noe man kan huske å ha hatt? Når hvert år som legges til, bare er en påminnelse om årene som går? Hva når julaften er en kveld man må «bestemme seg for» å orke? Og nyttårsaften er en kveld hvor man blir minnet på hvordan det var før? Når man ligger under dyna og ønsker at rakettene snart skal slutte å smelle? Hva da?

Når disse «store» tingene blir noe man gruer seg til, så blir de «små» tingene enda viktigere! Å skape litt glede i de «små» tingene – også de «små» tingene midt oppi de «store» – kan være det som skal til. Det å lage «fest» og smil og latter i det små, klemme, vise kjærlighet og omsorg i hverdagen, kan være det som skal til for å gjøre de «store» begivenhetene litt lysere.

La oss gjøre nettopp det!!

Av HR

Følg med – neste del kommer på lørdag!

Husk å oppgi kilde hvis du deler uten lenke.

Dette innlegget ble publisert i Barn og unge med ME, Personlig fra pårørende og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

0 svar til Vi gleder oss

  1. 9name sier:

    Sterkt å lese! Håper det aller beste for dere i jula og tiden før/etter. Mvh. Nina.

  2. det er utrolig viktig med de små tingene du du beskriver.. Ta vare på hverandre. Takk for at du deler 🙂

Legg igjen en kommentar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *