Vi gjorde jo alt riktig …

Da ungen var baby ventet vi 6 måneder før vi serverte annet enn morsmelk. Ungen var blid og fornøyd og verdens tykkeste baby. Vi gikk på babysvømming og babysang. Vi trillet tur i vogna, og etter ettårsdagen begynte ungen i barnehagen, men ikke fulltid, så klart!

Vi fikk en baby til, med perfekt mellomrom, to år er best ifølge fagfolk. Søsknene var glade i hverandre, gikk på svømmekurs, ski, samme barnehage, og i helgene dro vi på hyttetur. De lærte å sykle, lærte å lese, begynte på skolen, fikk flere venner og færre tenner. Verden var stort sett enkel, og en smokk som ikke ble kastet før fireårsdagen, trassalder og småbarn i foreldresenga var i grunnen noe som hørte med.

Vi koste oss med fritidsaktiviteter, idrett, musikk og friluftsliv. Utviklingssamtalene på skolen var en fryd, ungen leste metervis med bøker, var kjapp i hodet, matematikk var enkelt og venneflokken stor.  Vi kunne reise på ferier der ungene fikk se og oppleve andre språk og mennesker.  Vi fylte garasjen med langrennski og slalåmski, sykler og rollerblades.

Så traff det oss.

Den ene ungen ble syk. Hadde vondt i magen. Var kvalm. Vondt i hodet. Feber. Orket ikke skole. Så gikk det over og ungen hoppet rundt som vanlig.

Før det traff igjen.

Og igjen.

Snart var sykdomsepisodene sammenhengende. Ungen rakk ikke å bli bra igjen imellom sykedagene. Fraværet på skolen økte. I fjerde klasse var antallet sykedager høyere enn antall skoledager. Familielegen som har fulgt ungene siden før de var unnfanget, klødde seg i hodet – det skal jo ikke være sånn? Vi sendes videre til neste nivå. Ikke noe svar der heller. Videre til neste lege.

Det må jo være noe galt vi har gjort?

Hvorfor vil ikke ungen på skolen? Har ungen opplevd noe traumatiserende? Er ungen for avhengig av mor? Er mor for opptatt av lillebror? Gråter mor så ungen ser det? Er mor for opptatt av symptomer? Vil ikke mor gå med på anbefalt terapi? Spiller ungen for mye på PC? Har mor lest for mye om sykdom på internett?

Men nei, vi hadde gjort alt riktig.

Så ble den andre ungen syk. Først en gang. Så en gang til. Så sammenhengende i ukesvis. Månedsvis. Årevis.

Vi gjorde alt riktig.

De fikk ME allikevel.

Oppgi kilde hvis du deler uten lenke.

Dette innlegget ble publisert i Barn og unge med ME, Personlig fra pårørende og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

0 svar til Vi gjorde jo alt riktig …

  1. Det er så tøft.. 🙁
    Enn om fagfolkene kunne ha skjønt dette???

  2. Lillian Morgan sier:

    Tusen takk! Dette trengte jeg å lese!
    Hilsen en mamma som også gjorde alt «riktig».

  3. Birgitte sier:

    Ja, vi gjør alt riktig. Det er den magre trøsten oppi alt dette. Det ville vært vondt om det var omvendt..

Legg igjen en kommentar til Cathrine / ~SerendipityCat~ Avbryt svar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *