Trygderettsnytt mai 2024, ung ufør

Ny og viktig dom fra Lagmannsretten om ung ufør-tillegget fastslår at ME/CFS ikke kan klassifiseres som de «diffuse» sykdommer som lovgiver ved innstrammingen ønsket å holde utenfor ung ufør-ordningen. Av dommen, som har saksnummer LF-2023-184860, fremgår en rekke viktige poenger.

1 Periodevis alvorlig grad før fylte 26 år er tilstrekkelig
Det er tilstrekkelig å ha hatt alvorlig grad av ME/CFS periodevis før fylte 26 år, og ikke konstant.

2 Optimisme etter innsykning skal ikke brukes mot ME-syke
Retten vektla at «den første tiden etter kyssesyken og utviklingen av ME gjenspeiler en periode hvor A fortsatt var optimistisk med hensyn til mulighetene for å bli frisk igjen».

Dette er en viktig betraktning som kan hjelpe mange. Jeg ser ofte at den medisinske dokumentasjonen til ME-syke i de første årene med sykdom og utredning ikke reflekterer hvor alvorlig syke de er.

NAV og Trygderetten har i flere tiår brukt dette mot ME-syke i både saker om uføretrygd og saker om ung ufør-tillegget. Nå har man endelig en påpekning fra høyere domstoler om at dette ikke er forsvarlig rettsanvendelse.

3 Det skal ikke diskvalifisere ME-syke fra ung ufør-tillegget at trening er forsøkt, og at det mobiliseres til hobbyaktiviteter
Det ble ikke avgjørende at den ME-syke før fylte 26 år – og de første årene etter kyssesyken – hadde forsøkt å trene (blant annet styrketrening). Det ble heller ikke avgjørende at den ME-syke mobiliserte til å drive med kor som hobby.

I den sammenheng ble det vektlagt at «selv om det i den første perioden var en større optimisme, beskrives allerede i Cs rapport fra 2015 at de gode og dårlige perioder varierte fra noen dager til 1-2 uker». 

Om kordeltagelsen (bisart at det overhodet er et tema!) sa Lagmannsretten:
«Det at hun evnet å være med i kor kan tilsi at sykdommen ikke var så alvorlig. For å greie det måtte hun imidlertid de forutgående dagene ikke legge andre planer, og måtte ikke ha program de påfølgende dagene. Enkelte ganger var hun heller ikke i stand til å møte til øving.»

Dette viser at Lagmannsretten vekta den anstrengelsesutløste symptomforverringen (PEM) til den ME-syke. Dette vil være lurt å vise til for andre ME-syke i slike saker, da det sjelden hensyntas av NAV og Trygderetten. 

4 Det kan ikke legges til grunn at det er utsikter til bedring ved ME
Det ble også vektlagt – i motsetning til det NAV og Trygderetten ofte legger til grunn om prognose – at «Situasjonen for A har siden hun utviklet sykdommen i 2013, og senere fikk diagnosen ME, vært stabil i den forstand at det ikke har vært utsikter til bedring».

Det vanlige falske narrativet om mulighet for spontan tilfriskning for ME-syke ble alså ikke forfulgt.

5 ME kan ikke overvinnes, jf. vurderingstemaet i HR-2021-2276-A
Det ble i den sammenheng vist til et av temaene Høyesterett vurderte i  en sak om ung ufør HR-2021-2276-A, hvorvidt sykdommen kan «overvinnes»:

«Før hun fylte 26 år var utsiktene til å overvinne arbeidsuførheten så å si fraværende. Det er på det rene at hun i hele perioden fram til 26 år var ute av stand til å arbeide.»

6 ME er ikke en del av de diffuse sykdommer og lidelser som lovgiver ønsket å holde utenfor ung ufør-ordningen
Ettersom ME ikke kan overvinnes konkluderte Lagmannsretten med at ME heller ikke – og dette er viktig – er en del av de «diffuse og sammensatte lidelsene» som lovgiver ønsket å holde utenfor ung ufør-ordningen ved innstrammingen i tusenårsskiftet:

«A kan derfor ikke plasseres i gruppen av mennesker med mer diffuse og sammensatte problemer som omtalt i lovens forarbeider da innstramningen av ung ufør-ordningen ble vedtatt i 1997».

Trygderettens kjennelse ble derfor kjent ugyldig.

Dette er en viktig dom for ME-syke!

.

Skrevet av Victor Håland, jusstudent

Dette innlegget ble publisert i ME, ME og juss og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *