Tanker fra mamma

Første gang jeg så deg, smeltet du hjertet mitt. Oksygenet var ikke bra, og du trengte kuvøse. Etter noen dager kom du til deg selv, og vi fikk ti nydelige år sammen før sykdommen rammet deg. ME!

Foto: FreeDigitalphoto.net/Nutdanai Apikhomboonwaroot

Foto: FreeDigitalphoto.net/Nutdanai Apikhomboonwaroot

Den dagen du ble syk, glemmer jeg aldri. Du fikk kyssesyke og streptokokkinfeksjon samtidig. Du var så utrolig syk, jenta mi, med feber over 40 grader. Du var bare 10 år, nydelige lille barnet mitt.

Du var så syk, og sov på et mørkt rom i 5 år. Fem år er lenge for et barn, og lenge for et mammahjerte.
Du sov i mørket, spiste i mørket og gikk på badet i mørket. Lyder unngikk du, lukt taklet du ikke og jeg var så redd for å miste deg.

Så kom endelig dagen da du sa:
«Nå vil jeg ut i stua mamma. Jeg kan ligge i sofaen.»
Da var denne ME-mammaen utslitt, men samtidig så stolt og glad.

Vi har jobbet oss fremover, hjertet mitt, med gråt, latter og håp. I dag er du en vakker, nydelig jente. Du har blitt 18 år og har mange friere. Men den koden skjønner ikke du.

Jeg sitter her nå og tenker på hvor mye du har mistet, hjertet mitt. En nydelig jente som er russ i år. Jeg gråter inni meg. Du er syk og hjemme i sofaen, mens vennene fester. Og du, den kloke jenta mi, sier: «Neste gang mamma, neste gang blir jeg med.»

 

Klem fra mammaen din

 

Dette innlegget ble publisert i Barn og unge med ME, Personlig fra pårørende og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

0 svar til Tanker fra mamma

  1. Måne sier:

    Så gjenkjennelig! Jeg gråter for alle ME-syke barn som mister så mye av livet sitt. Det er så utrolig mange som rammes av denne møkkasykdommen, og så og si ingen får nevneverdig hjelp fra offentlig helsevesen. Det er bare tragisk! Barnet her er etter langvarig biomedisinsk behandling (privat) nå ute i livet igjen og mitt mammahjerte gleder seg! -Det jubler! 🙂 Samtidig sitter hjertet fast i halsen av redsel for tilbakefall når aktiviteten trappes opp…. Men nå er barnet 18 år og må få teste og finne sin tålegrense selv. Min jobb blir nå å støtte hvis tilbakefall kommer. Det er så utrolig mange utfordringer som friske overhodet ikke kjenner til vi ME-mammaer må takle! Men vi må bare klare det. Fordi barna våre er det mest verdifulle vi har, og vi kan ALDRI svikte dem <3 Stor klem til deg, ME(d)mamma, for god beskrivelse av hverdagen som ME-mamma med hjerte hos ME-barnet <3

Legg igjen en kommentar til Måne Avbryt svar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *