Sykdomsfokusert?

Jeg er en helt vanlig kvinne
og hadde en helt vanlig jobb.
Jeg bor i et vanlig hus,
med vanlige barn – i hvert fall ett.

Livet var helt ok
hektiske hverdager som fungerte.
Så helt ut av det blå
blir det vanlige uvanlig.

Det ene friske barnet blir sykt.
Veldig sykt.
Dager blir til uker som
igjen blir til måneder og
et år er plutselig gått.

Dagseng med elektrisk hjertebrett i stua.
Foto: ME-mammas betroelser

Jobben er borte.
Huset står på hodet.
Huskelappene henger overalt:
legetime, time på BUP, møte på skolen.

Du lever i et annerledes univers.
Du er syk. Nå er begge barna er syke.
Medisiner, lage og servere mat.
Trøste og hjelpe, få satt på en vaskemaskin.

Du er husbunden så godt som hele tiden.
Du er tilgjengelig HELE tiden.
Du prøver å få hjelp.
Du sier du sliter, at ting er vanskelig!

Og hva blir du da møtt med?
«Du burde kanskje ikke være så
sykdomsfokusert!»

Er det mulig?
Er det all hjelp man kan få?
Et «godt» råd om å bli mindre sykdomsfokusert!??!

Hva sier man til sånt når man lever med sykdom
24 timer i døgnet 365 dager i året?
Er det overhodet mulig å ikke bli
sykdomsfokusert?

Jeg sa takk for hjelpa
og gikk ut av døra!

.

Av Monica

.