Supermom

SupermomHvem trenger vel dyre smykkegaver som får et slikt smykke av 12 – åringen sin?

– Supermom –
århundrets kompliment!

‘Jeg vil lage det nå mens jeg er i form’, sa han på forsommeren. Vi hadde så smått sett noen små bedringstegn. Gutten min kunne være oppe fra senga litt lenger om gangen, og kunne til og med våge seg en tur ut i sola.

Sommeren gikk, og flere gode dager kom. Vi kunne ta små turer ned til stranda med valpen hans.
‘Jeg går og bader’, sa han mens vi satt på en benk og delte en kebabrull. På stive, vonde ben gikk han mot vannet. Jeg gråt inni meg av glede.

Formen gikk opp og ned, men han fikk stadig lagd gode minner. Som å dra i bursdag en sommerdag og være med på vannkrig. Utenkelig for noen måneder siden! Verdens beste tante og onkel inviterte til late dager i sin leilighet i Spania, for han ble jo så frisk i sol og varme. Vi kom oss til Spania, med mye hvile på veien og med fineste storesøster og foreldre som bærer, støtter, oppmuntrer. ME er en familieoppgave, «together we stand, divided we fall».

I Spania kunne han hvile den slitne kroppen i bølgene, han smilte og lo. Saltvann og tårer går fint sammen, vet jeg nå. I halvannen uke var vi en helt vanlig, frisk familie på tur. ‘Jeg vil takke for muligheten til å dra på stranda og gå på restaurant’ skrev han i gjesteboka. En 12-åring med utmattelse tar ingenting for gitt.

Så kom dagen da han skulle bli ungdomsskolegutt. Ville han klare å møte opp? Hvordan blir timeplanen hans? Fra å tenke at han i fortsatt vil ligge i senga, syk og utmattet, har vi fått lov til å tenke slike positive tanker. Lærere som møter ham med forståelse og en klasse som ser ut til å være fin – og gutten klarte å være på skolen i to timer første dag.

Jeg vet at nedturen og kræsjet kanskje kommer. Men akkurat nå er jeg bare uendelig stolt av gutten min som har samlet på små minner, lært å fordele energien sin, brukt alle muligheter til å trene mental og fysisk kapasitet.

Du viser oss hva styrke er, lille helten min.

Supermom

Husk å oppgi kilde når du deler fra ME-foreldrene.

Dette innlegget ble publisert i Barn og unge med ME, ME, ME-mamma og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

0 svar til Supermom

  1. Anne R Størdal sier:

    Jeg håper inderlig at kræsjen ikke kommer, og at superhelten din får fortsette å fly!

Legg igjen en kommentar til Anita Avbryt svar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *