Vi gratulerer tekstforfatter og visesanger Anette Giljes med hennes første album, «Stille sanger»! Vi har fått lov til å høre albumet allerede, og det er bare å glede seg!
Anette har selv ME, og har kjent på kropp og sinn hvordan det kan være å leve litt på siden av alt som foregår i en hektisk verden.
Hennes klare toner gjør at de vakre, ærlige og såre tekstene kommer godt fram.
Hun sier at hun lager musikk for folk som egentlig ikke orker å lytte til musikk, for folk som har lav lytteevne.
Det er et spennende prosjekt! Lars Martin Myhre er gitarist og produsent, og forsterker det poetiske og vare inntrykket.
Vi nyter melodiene og tror mange vil kjenne seg igjen i tekstene. Som i denne strofen som er inspirert av en ung gutt med ME som ba moren om en klem:
Kan du gi meg en klem?
Jeg føler meg så langt borte fra folk.
Jeg lengter etter å høre til
Kan du sitte her litt
vær så snill?
Sangene forteller om sorg over tapte muligheter, men også om både håp og tro på bedre dager. Sangen om skoene som står og støver ned i skapet vekker kjente følelser, og her kommer fremtidshåpet klart fram. Skoene i skapet skal kanskje en dag skal ta henne – eller oss som lytter –
… med, ut i solen
på dans i sommerkjolen.
Kanskje helt til toppen av et fjell?
Eller på ski
en vakker vinterkveld.
Det er nok ikke få – med ME eller andre store utfordringer – som har kjent på at livet har blitt annerledes enn de hadde tenkt. Det kan gi seg utslag i tanker som i dette verset:
Jeg lever så lite.
Her inne er mitt univers,
med puter og pledd
og vindu mot verden.
Den siste sangen på albumet handler om å våge, og om kjærlighet:
Fra Millions missing i Oslo i fjor. Foto: ME-foreldrene
Når jeg våger
Når jeg våger
drømme nye drømmer
våkner håpet litt etter littNår jeg våger
vandre veien mot deg
går jeg stødig
skritt for skrittNår vi våger
være hele, nære
vokser hjertet
mitt med ditt
Se omtale. Du kan du lese mer på Stille sangers Facebookside
ME-foreldrene