Brukerrepresentantene fra ME-foreldrene og Covidforeningen i fagrådet for det planlagte Norsk register for langvarig utmattelse uten kjent årsak (NoRU), sendte 17. april 2025 brev til de øvrige medlemmene i fagrådet. Vi poster også brevet her.
Dette er en oppsummering fra brukerrepresentantene for ME-foreldrene og Covid-foreningen i fagrådet til Norsk register for langvarig utmattelse uten kjent årsak (NoRU). Vi har ønsket å bidra konstruktivt til arbeidet med registeret, og her forteller vi hva vi har forsøkt å få til, hvorfor vi har ment det har vært viktig, og hva vi fortsatt mener må forbedres.
Vår intensjon er å styrke registerets nytteverdi for pasienter, helsetjenesten, forskning og beslutningstakere – og å bidra til at det blir faglig solid, brukervennlig og representativt. Vi ble først involvert etter åtte måneders innsats for å få innpass, og kom da inn i et prosjekt som i stor grad allerede var ferdigstilt. Dette, kombinert med et ønske om snarlig lansering fordi det utgjør en del av […] sitt Samhandlingsprosjekt [ved St. Olavs], har gjort det krevende å få gjennomslag for endringer underveis. Vi har deltatt i 4 fagrådsmøter. Vi har hatt fokus på problemstillinger som vi mener er avgjørende for at registeret skal fungere etter hensikten for alle [relevante] tilstander og sykdommer.
1. Differensiering av ME/LC og PEM fra øvrige tilstander
Vi har understreket viktigheten av en tydelig avgrensning mellom ME/Long Covid med PEM og andre former for langvarig utmattelse. Dagens registermodell bygger på symptombaserte koder og det er fortsatt uklart hvordan ulike diagnoser og diagnosekriterier vil bli håndtert i registerdata, noe som også gjenspeiles i nåværende versjon av kravspesifikasjonene. Vi er redd det vil bli vanskelig å skille pasientgrupper korrekt og at dette vil redusere både forskningsverdi og pasientsikkerhet. Også registerets navn bør gjenspeile at ME/Long Covid med PEM ikke er «langvarig utmattelse».
2. PEM – sentralt for diagnose og behandling, men dårlig kartlagt
PEM er det definerende symptomet ved ME og må legge premissene for valg av behandlingstilnærminger. Kartleggingen av PEM er begrenset til fem generelle spørsmål som vi mener ikke fanger opp kjernen i PEM. Vi har foreslått å erstatte disse med utvalgte validerte spørsmål fra DPEMQ. Det har vi ikke fått gjennomslag for så langt. Vi mener fortsatt det er svært vesentlig at PEM fanges opp på best mulig måte, slik at pasienter både med og uten PEM viss best mulige råd vedr. f.eks. energiøkonomisering eller gradvis økning av aktivitet. Internasjonalt er PEM godt dokumentert som en fysiologisk tilstand med objektive funn, som klart skiller ME og LC med PEM fra andre diagnoser og stillesittende kontrollpersoner. Det synes som enkelte fagpersoner i fagrådet ikke tillegger dette vekt. Noen mener tvert imot at PEM ikke er noe spesielt for ME-pasienter/enkelte LC-pasienter, jf dette lysbildet:
Vi mener dette bildet illustrerer svært godt hvordan PEM kan fremstå som et vanlig forekommende symptom også ved andre tilstander dersom man bruker brede kriterier og lite treffsikre skjemaer/modifiserte skjemaer. Dette understreker behovet for målrettet kartlegging av PEM.
3. FUNCAP – delvis gjennomslag
Vi setter pris på at brukerrepresentantene fikk gjennomslag for innføring av FUNCAP i forbindelse med første konsultasjon og etter 12 måneder for voksne pasienter. Dette gir bedre funksjonsdata for pasienter over 18 år. FUNCAP innføres ikke for barn i denne omgang, så vi mener at måling av funksjonsnivå for barn vil bli mangelfullt kartlagt. Dette medfører at man går glipp av mye kunnskap med tanke på at alle barn med langvarig utmattelsesproblematikk utredes i spesialisthelsetjenesten. Det vil være et mål for oss at dette løses ved første anledning,
4. Pasientens evaluering av spørreskjemaene
Vi er glade for at brukerrepresentantene har fått gjennomslag for forslag om å la pasientene evaluere spørreskjemaene i etterkant av utfylling. F.eks. hvordan de opplevde å fylle ut spørreskjemaene og om de mente at spørsmålene reflekterte symptombildet deres på riktig måte.
5. PROMIS-skjema – dårlig tilpasset ME eller symptomer som POTS og autonom dysfunksjon
PROMIS-skjemaene er ikke utviklet eller validert for ME/LC. Flere spørsmål kan føre til at klassiske ME/LC-symptomer tolkes som f.eks. depresjon eller lav sosial fungering. Dette kan føre til feilaktig klassifisering og påvirke forskning og tjenester negativt. Symptomer forårsaker av POTS og autonom dysfunksjon fanges ikke opp.
6. Registeret ekskluderer store deler av ME/LC populasjonen
Voksne med en klar ME-diagnose får ofte diagnosen satt i primærhelsetjenesten eller av privat spesialist. Det vil trolig være de med et kompleks symptombilde eller komorbide tilstander som henvises til spesialisthelsetjenesten. De alvorlig/svært alvorlig syke klarer gjerne ikke møte til konsultasjon i spesialisthelsetjenesten. Dette gir en alvorlig skjevhet i registeret. Flere i fagrådet har spurt om det er mulig å få til en bredere representasjon, men dette skal ikke la seg gjennomføre i praksis
7. Samtykkesituasjonen – uklart for pasientene
Spørreskjema sendes ut før konsultasjon, og både svarene og samtykket vil med stor sannsynlighet bli gitt fra pasienter uten en grunnleggende forståelse for egen sykdom eller hva de egentlig samtykker til. Pasienten kan fort oppfatte skjemaet som en del av behandlingen, og skillet mellom klinikk og register viskes ut. Dette utfordrer informert samtykke i praksis. Man ser for seg at alle utmattelsespasienter som innkalles til konsultasjon i spesialisthelsetjenesten besvarer spørreskjemaene, uavhengig av samtykke til å inkludere det i registeret. Det har vært nevnt at svar avgitt i spørreskjemaene kan være til nytte for klinikeren. Kvaliteten på informasjonen vil avhenge av at pasientene har klart å avgi svar som representerer problemene deres på riktig måte.
8. Risiko ved feilaktige data
Dersom utfordringene i registerplanene ikke løses, mener vi at registeret vil kunne gi misvisende informasjon og dette danner grunnlag for forskning, behandlingforslag og beslutningsprosesser. Dette vil i særlig grad ramme ME- og LC-pasienter med PEM, som i dag allerede har få rettigheter og høy sårbarhet. Vi mener også at det vil senke kvaliteten på forskning som utgår fra registerdata dersom pasientgruppene ikke lar seg skille klart fra hverandre.
9. Dekningsgrad – misvisende beregning?
Dekningsgrad er foreslått beregnet som svarprosent blant dem som møter til konsultasjon og samtykker til inklusjon i registeret. Er denne tolkningen av dekningsgrad i tråd med vanlig praksis i medisinske kvalitetsregistre? Den foreslåtte beregningen vil skjule at store pasientgrupper systematisk faller utenfor. Er det ikke vanlig at dekningsgrad beregnes ut fra det relevante pasientgrunnlaget? Dette mener vi må vurderes grundigere.
Vi håper denne oppsummeringen kan tjene som bakgrunn for videre dialog. Vår primære motivasjon har vært å sikre at registeret blir til nytte for alle pasienter som inkluderes, også for pasienter med ME og Long Covid med PEM. Dersom vi finner det hensiktsmessig å fortsette som brukerrepresentanter i NoRU, håper vi at de gjenværende utfordringene kan løftes inn i det videre arbeidet med NoRU på en tydelig og forpliktende måte.
Med vennlig hilsen,
Lena Kjempengren-Vold og Carina Mørch-Storstein
Brukerrepresentanter i fagrådet for ME-foreldrene og Covid-foreningen
Kopi: Helsedirektoratet
——
Les mer
ME-foreldrenes strategi rundt NoRU
Det begynner å bli mange poster her om både NoRU og brukermedvirkning. Bruk gjerne søkefeltet.