Innimellom slaga har jeg behov for å hvile. Litt ekstra tidlig oppe en morgen, en hektisk arbeidsdag, eller rett og slett bare «stand by» for sønnen min. Samma det, bare hodet er med. For hodet er med hele tiden. Og det er i hodet det sier stopp. Det er hodet som trenger hvile. Hva gjør jeg da?
Hva gjør du?
Slenger du deg ned i sofaen, i godstolen eller kanskje på senga – foran TV med fjernkontrollen i neven eller PC’n i fanget, eller nettbrettet på kneet for de som er lenger fremme enn meg? Skulle ikke forundre meg det minste. Du slapper av da? Sapp, sapp med fjernkontrollen. Sikkert innom 20 kanaler, men husker ikke hva de sendte. Kanskje finner du noe lett! Noe du ikke trenger å «tenke» for å se på. Eller PC’n da, som gjør at man kan klikke «liker» på alle bilder og statuser folk legger ut, og vise at – Jada, jeg er med, og jeg ser deg. Ser du at jeg ser deg? Og så kan man hoppe videre til avisene. Skrolle nedover for å se om man finner en «SE og Hør-overskrift» som ser spennende eller pirrende ut, og lese artikkelen. Så lærer man kanskje litt om livet? Eller kanskje ikke? Mest kanskje ikke! Til slutt åpner man et spill. Gjerne et klikke-spill uten krav om tankevirkesomhet. Eller kanskje man ruller seg gjennom liste etter liste i nettbutikken, reisetilbud eller følger med på et sjakkparti (i disse sjakk-tider). Trenger ikke bruke hverken kropp eller hode da. Man hviler – man kobler ut!
Hva hvis å koble ut er det eneste tidsfordrivet du makter? Du kjeder deg. Etter å ha sett alle episodene av «Hotell Caesar» i reprise – er det 15 sesonger? – og så alle episodene av «Friends» – og langt på vei i «How I met your mother», eller «Kongen av Queens» for den sak skyld, så begynner det muligens å bli en smule kjedelig! Klarer du å forestille deg at du bare skal gjøre nettopp det?
Du skal ikke jobbe først, så du blir sliten. Du er der allerede.
Du skal ikke trene først, så du blir sliten. Du er der allerede.
Du skal ikke ut å gå tur, ikke i butikk og handle, ikke besøke offentlige kontorer, ikke studere, ikke gjøre husarbeid, ikke pusse opp, ikke klippe plenen eller måke snø. Du er der allerede. Hele tiden.
Når å lese er umulig, fordi man etter fem linjer har falt av vogna! Når musikk er vanskelig, fordi man får vondt i kroppen av lyden. Når å ha besøk av venner er umulig, fordi man ikke klarer ha en samtale på mer enn tre setninger, eller konsentrere seg om et tema (og ikke minst følge logikken) i mer enn fem minutter. Når man ikke kan spille brettspill eller kortspill, fordi tilstedeværelsen du da trenger å ha, gir deg «en på trynet»! Når alle «morsomme ting» du kan gjøre med kroppen din er umulig, fordi «noe» slår beina under deg og trer en sekk over hodet ditt før det har gått ti minutter (og sekken blir på og beina borte i lang tid etterpå). Hva da? Hva står igjen da? Annet enn å «hvile» foran TV, PC eller nettbrett?
Jo, jeg vet en ting! Glo ut i lufta!!
Kanskje har du en smart løsning på: Mamma, hva skal jeg gjøre? Jeg kjeder meg sånn.
Av Hanne R.
Kortlenke: http://wp.me/p3VLNe-4X
Takk!
<3