Foto: Brooke Lark / unsplash.com
Jeg er en mamma.
Og jeg er sint.
Først og fremst er jeg sint på sykdommen
som har tatt livet, ikke av, men fra min sønn.
Han har mistet 6 år av livet sitt til nå,
og han er heldig.
Jeg kjenner mange som har vært syke i mange, mange flere år.
Han var midt i ungdomsskoletiden
da sykdommen kastet seg over vårt hjem og vårt liv
– som et finmasket nett.
Der satt vi, både han og jeg.
Bastet og bundet som i pålagt straffedom.
Det var bare dét, at vi ikke hadde gjort noe vi burde straffes for.
– I hvert fall ikke han!
Ingen ungdomsskole,
ingen videregående utdanning,
ingen konfirmasjon, kjæreste, venneomgang.
Ikke sertifikat, ikke jobb, ikke egen bolig eller «frigjøring» fra mamma.
Jeg er sint
– fordi noen sier til oss at han kan tenke seg ut av dette,
og mener han ikke gidder, når det ikke går.
Jeg er sint
– på media som blåser opp «solskinnshistorier om «legedom»»,
uten å sjekke sannhetsgehalten i dette.
Jeg er sint
– på de helsearbeidere, journalister, terapeuter, politikere og andre
som systematisk underminerer og tåkelegger den forskningen som
pågår over hele verden og som mer og mer sannsynlig kan gi min sønn
og de andre meget syke ME-pasientene en mulighet til å komme ut fra
sine mørke rom og tilbake til livet.
Jeg er sint
– på deg som har «bestemt deg» for at min sønn,
som ikke har levd sitt liv siden han ble syk som 14-åring,
bare kan ta seg sammen, så blir han bra.
Jeg er sint
– på deg som mener at jeg er en dårlig mor,
som ikke lar min sønn prøve «alt mellom himmel og jord»!
Hva vet du om hva vi har prøvd?
Hva vet du om hvor mye sykere han har blitt for hver gang?
Jeg er sint
– på all bortforklaring av den forverringa som skjer
hver gang en alvorlig ME-syk forsøker å tilfredsstille kravet om aktivitet.
Jeg er sint
– på alternativ-terapeuter som vokter sine «pengebinger»
og er livredd for å miste inntekt på bekostning av våre barn og unges liv!
Jeg er sint
– på deg som velger å ikke engasjere deg i det som antagelig i nær fremtid
vil vise seg å bli vår tids aller største helseskandale.
Du kan fortsatt gjøre en forskjell.
Hva velger du?
Av: Hanne R.
–
Del gjerne, bare husk å oppgi kilde.
