Så sitter vi her igjen

Det vil si, jeg sitter
Barnet ligger i senga
Etter enda et forsøk på en liten stund med normalt liv
Har vært på besøk hos ei venninne
Og ute på pizzakveld
Har forsøkt seg på hobbyen som hun elsker

Men nå har tilbakebetalingstiden kommet
Med feber
Kvalme
Smerter
Helt utslitt
Burde ha dusjet, men orker ikke.

Jeg sitter her igjen
Og forbanner denne sykdommen
Som tar så mye av ungdomstiden for barnet mitt.

Det syke barn, Munch

Det syke barn, Munch

 

 

 

 

 

Mammaen hennes

 

Dette innlegget ble publisert i Barn og unge med ME, ME-mamma, Personlig fra pårørende og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

0 svar til Så sitter vi her igjen

  1. Ragnhild sier:

    Det er så vondt å lese.
    Jeg er selv dn ME-syk mamma med tre barn. To av dem tenåringer.
    Jeg priser meg lykkelig Dor at det er jeg, og ikke ungene mine som har denne forferdelige, livsrøvende sykdommen.

    Jeg tenker ofte på barna og ungdommen som er rammet.
    Det er så urettferdig at jeg finner ikke ord.

    Måtte forskningen føre frem snart, slik at lindringen kan komme.

  2. hvilken jobb du gjør som mammaen hennes sier:

    <3 det er ubegripelig tøft å være så syk, og det er ubegripelig tøft å være en mamma som må være tilskuer til dette i åresvis, mens man venter på ett under eller ett medisinsk gjennombrudd

  3. Linda Jakobsen sier:

    Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Sitter å leser, og tårene triller. De tårene jeg ikke kan vise ellers fordi min sønn trenger en sterk mamma. I stedet for å gå fremover, går det bare nedover. Og nå har han mistet alt håp. Jeg prøver så godt jeg kan å håpe om en fremtid for oss begge. Heldigvis forteller han meg om hvordan han har det, om tomheten, motløsheten, nummenheten. At ingenting gir mening lengre, at han trenger hjelp å finne en vei ut. ME har tatt fra han kroppen hans, gleden, empatien og håpet. Han forstår ikke hvorfor han måtte få denne sykdommen. Nå har jeg bestemt meg for å ikke kjempe alene. Har kontaktet fastlege, kommune og spesialisthelsetjenesten. Men det tar tid , alt for lang tid. Han trenger håp nå, og noen som forstår og vet hvordan de kan hjelpe.

    • Anbefaler alle med ME-syke barn å melde seg inn i ME-foreningen og/eller MENiN, og i ME-foreningens Facebook-gruppe for pårørende til ME-syke barn. Mye viktig kunnskap og god støtte å hente der.
      Lykke til!

Legg igjen en kommentar til hvilken jobb du gjør som mammaen hennes Avbryt svar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *