Fagrådet for det nasjonale registeret for langvarig utmattelse uten kjent årsak (NoRU) møttes 13. mars 2025 for nye drøftinger om sentrale spørsmål knyttet til registerets innhold, struktur og videre prosess. Det er dessverre fortsatt uenighet om Post Excertional Malaise (PEM), spørreskjemaer og brukermedvirkning.
Hovedpunkter fra møtet
1. Informert samtykke og bruken av spørreskjemaer
Det ble en omfattende diskusjon om når og hvordan pasientene skal samtykke til deltakelse i registeret. Brukerrepresentantene understreket at samtykke må være informert og frivillig, og at det er problematisk at pasientene fyller ut skjema før de forstår hva de samtykker til. Vi fremmet forslag om at skjema bør gjennomgås i konsultasjonen, sammen med behandler.
2. Kartlegging av PEM – post-exertional malaise
Brukerrepresentantene uttrykte stor bekymring for at dagens skjemaer ikke fanger opp PEM på en tilstrekkelig og presis måte. Vi viste igjen til behovet for å skille mellom ME og annen utmattelse, og foreslo konkrete tiltak som bruk av FUNCAP-skjemaet og utvalgte spørsmål fra DPEMQ. Flere fagpersoner støttet behovet for bedre kartlegging. Vi påpekte også at eksisterende PEM-spørsmål i realiteten ikke identifiserer PEM, kun utmattelse.
3. Risiko for sammenblanding av ulike pasientgrupper
Vi løftet frem at arbeidet med registeret risikerer å viske ut forskjellen mellom ME og andre former for utmattelse slik det nå foreligger. Dette vil svekke både behandlingstilbudet og forskningsgrunnlaget. Vi viste til svakheter i studier, f.eks. NorCAPITAL-prosjektet, som legger til grunn at ME ikke kan eller bør skilles fra annen utmattelse, og advarte mot at registeret viderefører slike feil.
4. Bruk av spørreskjemaer til barn og unge
Vi ga innspill til barneversjonene av skjemaene, og uttrykte bekymring for at de kan bidra til at barn blir satt i «diagnoseboks» før grundig klinisk vurdering. Det ble også påpekt at barn bør ha mulighet til å fylle ut skjema sammen med foresatte, og at det må fremgå hvem som har svart, ettersom vår erfaring er at ME-syke barn som regel overvurderer sin egen kapasitet.
5. Spørreskjema ved oppfølging (6 og 12 måneder)
Det ble diskutert hvilke skjema som skal brukes ved oppfølging. Vi foreslo at FUNCAP må inn, spesielt ved 12 måneder, for å dokumentere endring over tid. Noen fagpersoner stilte spørsmål ved antall spørsmål, men flere støttet vårt syn på at det er bedre å sikre kvalitet enn å risikere at ME-pasienter ikke fanges opp. Det ble foreslått at irrelevante spørsmål kan filtreres bort for pasienter som ikke har PEM.
6. Øvrige spørsmål
Vi ga også innspill til hvordan bakgrunnsinformasjon, diagnosekriterier og behandlingstiltak registreres. Det ble etterlyst mer presisjon, spesielt med tanke på hvilke fagpersoner pasienten har møtt, hvilken oppfølging som gis, og hvordan diagnoser settes. Vi ba om at diagnosekriterium alltid dokumenteres for de som får en ME-diagnose.
Veien videre
Et nytt møte skal gjennomføres før påske for å ta stilling til flere spørsmål, blant annet:
- Om FUNCAP skal inn ved første og senere målinger
- Hvilken versjon av PROMIS som skal brukes
- Hvilke spørsmål som eventuelt skal fjernes
Vi jobber videre for å sikre at registeret kan brukes til å forbedre behandling og gi et riktig bilde av ME og relaterte tilstander – ikke til å viske ut viktige forskjeller.
___ ___ ___
Debatt på e-post
I etterkant av fagrådsmøtet 13. mars var det omfattende e-postutvekslinger i fagrådet for NoRU, særlig om hvordan registeret skal identifisere PEM og bruke FUNCAP. Diskusjonen har synliggjort både metodiske uenigheter og viktige prinsipielle skillelinjer. Her følger vår oppsummering av denne diskusjonen:
FUNCAP og PEM må ikke blandes sammen
FUNCAP gir en systematisk vurdering av funksjonsnivå og alvorlighetsgrad og er et svært nyttig verktøy – både klinisk og forskningsmessig. Det kan dokumentere pasientens kapasitet og utvikling over tid. Men FUNCAP erstatter ikke behovet for gode PEM-spørsmål. PEM handler om en forsinket og langvarig symptomforverring etter aktivitet, og kan ikke reduseres til redusert funksjon eller dagsform. Derfor trengs et separat, mer presist verktøy for å fange opp dette kjernesymptomet.
Forslag 1: Bytt ut dagens PEM-spørsmål med mer relevante spørsmål fra DPEMQ
ME-foreldrene og Covidforeningen har foreslått å erstatte de fem nåværende PEM-spørsmålene i NoRU med fem mer treffsikre spørsmål fra det validerte DePaul Post-Exertional Malaise Questionnaire (DPEMQ), slik at de som beskriver at de har en forsinket symptomforverring etter aktivitet utover tålegrensene (PEM), svarer på 5 spørsmål fra DPEMQ.
De fem nåværende PEM-spørsmålene i NoRU:
- Kan du oppleve symptomforverring over 24 timer etter fysiske eller mentale påkjenninger?
- Har du blitt svært sliten selv etter kun hverdagslige fysiske eller mentale aktiviteter?
- Er du nødt til å velge mellom ulike aktiviteter, fordi det å gjøre flere aktiviteter vil føre til symptomforverring?
- Sår/øm muskulatur eller utmattelse etter ikke-anstrengende hverdagsaktiviteter.
- Minimal trening gjør deg fysisk sliten.
De fem foreslåtte DPEMQ-spørsmålene:
- Forsinket symptomforverring etter anstrengelse (DPEMQ 25b)
– Hvor lenge etter anstrengelsen oppstår symptomforverringen?- Utløsende faktorer for PEM (DPEMQ 25c)
– Hvilke aktiviteter utløser symptomforverringen? (fysisk, kognitiv, emosjonell osv.)- Omfang av symptomer ved PEM (DPEMQ 46)
– Hvilke symptomer forverres ved PEM?- Varighet av PEM-episoder (DPEMQ 47a)
– Hvor lenge varer forverringsperioden vanligvis?- Effekt av aktivitetsavpassing/pacing (DPEMQ 53)
– Hjelper pacing med å unngå symptomforverring?
Disse spørsmålene kartlegger PEM slik det beskrives i biomedisinsk forskning – som en distinkt, forsinket og sammensatt fysiologisk respons. De eksisterende spørsmålene i NoRU fanger ikke opp dette på en presis måte.
Forslag 2: Diagnosehierarki-variabel
Vi har også foreslått at det legges inn en ny variabel i registeret som skiller mellom pasienter basert på både klinisk diagnose og PEM-status. Eksempel:
– ME etter ICC/CCC*-kriteriene med bekreftet PEM
– Langvarig postinfeksiøs utmattelse med og uten PEM
– Utmattelse uten PEM
Dette vil gjøre det mulig å analysere ulike pasientgrupper separat og bidra til bedre kunnskap, tryggere behandling og mer presis forskning.
.
Uenighet og faglig debatt
En fagperson mente at FUNCAP alene er tilstrekkelig for å identifisere PEM og ønsker ikke å spørre ytterligere om symptomer etter aktivitet, en annen stilte spørsmål ved hele beslutningsprosessen rundt FUNCAP og ønsket ny avstemning, mens en tredje uttrykte støtte til at brukernes synspunkter må tas på alvor og at spørreskjemaene må kunne bidra til sortering av diagnoser.
.
Vårt standpunkt
FUNCAP og PEM-spørsmålene fra DPEMQ må ses som komplementære – ikke som alternativer. Hvis vi ikke skiller mellom pasienter med og uten PEM, vil vi få feilklassifisering, feilbehandling og misvisende forskningsresultater. For at NoRU skal gi pålitelige og klinisk nyttige data, må vi måle riktig – og måle det vi faktisk ønsker å vite.
Vi ser frem til at dette tas opp i neste møte, og håper på en god og kunnskapsbasert diskusjon.
* ICC= International Consensus Criteria; CCC = Canada Consensus Criteria
.
Les mer
ME-foreldrenes strategi rundt NoRU
Det begynner å bli mange poster her om både NoRU og brukermedvirkning. Bruk gjerne søkefeltet.