NAV-møte 6. mars 2014

I slutten av februar gikk arbeids- og sosialminister Robert Eriksson ut og sa at han gjerne ville møte NAV-brukere og høre deres historier for å kunne gjøre NAV bedre. 1000 mennesker sendte inn sine historier.

Blant de 80 som ble trukket ut til å møte arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og resten av den politiske ledelsen i arbeids- og sosialdepartementet den 6. mars, var det tre «ME-mammaer»! Vi visste om hverandre via en Facebook-gruppe, og kommuniserte litt på forhånd for å forberede oss.

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet

Vel framme i departementet fant vi fort ut at vi havnet på «barnebordet» sammen med andre foreldre til syke og funksjonshemmede barn. Alle representerte familier som i utgangspunktet har stor livsbelastning, og som opplever at møtet med NAV-systemet, som egentlig skal være der for å hjelpe, gir dem flere og større utfordringer. Selv om vi hadde ulik bakgrunn, var mange av erfaringene veldig gjenkjennbare. Til sammen var vi ni personer med mye erfaring med NAV. Alle fikk kort fortelle sin historie og hva de mente var viktig å få gjort noe med. Siden vår sak var representert med tre av ni personer ved bordet, føler vi at vi fikk tydelig frem vår gruppe sine utfordringer. Vi kunne bekrefte hverandres erfaringer. Det håper vi var en styrke for oss. I lokalet vrimlet det også med pressefolk fra NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet og flere mindre aviser. Aftenposten og Stavanger Aftenblad (her var det linker som ikke virket) trykket et intervju gjennomført under møtet med en av oss, mens Sunnmørsposten intervjuet med en av oss andre dagen før møtet (kun i papirutgaven).

Det ble tatt en runde rundt bordet, og statssekretær Torkil Åmland lyttet og noterte alle innspillene. Statsråden gikk også rundt til alle bordene og hørte på til tider hjerteskjærende historier. I tillegg til disse rundene ble vi oppfordret til å levere skriftlige innspill.

NAV-møte 6.3.14

NAV-møte 6.3.14

Her er noe av det vi løftet fram som viktig for oss som har ME-syke barn:

1. Foreldre til barn med ME trenger ofte pleiepenger for å ta seg av sine syke barn. Dessverre er det mange som får avslag på pleiepenger enda legene helt tydelig i sin legeerklæring skriver at barnet trenger en forelder hjemme hos seg.
Hvordan kan NAV overprøve barnelegespesialisten? Hvordan tør de det?

2. Kommunikasjonen med NAV. Når man først er blitt det som nå kalles «NAVer» – helt ufrivillig, er det å ha kontakt med NAV som å stange hodet i en vegg. Det er aldri samme person å forholde seg til, saksbehandler skifter hele tiden. Å komme igjennom på telefon er helt håpløst, vi kommer til en «veileder»  som sitter på et helt vilkårlig NAV-kontor og ikke kan noe om pleiepenger, men allikevel er restriktiv på å sette over til en saksbehandler. Vi har opplevd at NAV ikke har sendt brev om at søknaden er mottatt (dette skal de gjøre) og heller ikke sendt ut brev om at søknaden faktisk var innvilget(!). De hadde glemt å printe ut vedtaket og sende det i posten.

3. Saksbehandlingstiden på pleiepenger er nå to måneder (feb. 2014). Dette innebærer at den som søker pleiepenger må ta seg fri fra jobb uten lønn i påvente av at pleiepengesøknaden behandles. Hvis den ikke innvilges etter disse to månedene har man altså tapt inntekt i denne perioden. Så kan man anke, men det tar ytterligere 6 måneder å få behandlet anken. Dette vil i verste fall resultere i åtte måneder uten lønn i påvente av avslag. Søknadene på pleiepenger blir ofte gjort for korte perioder, helt ned i for to måneder, og innen saksbehandling og vedtak på klage er behandlet, er tiden det ble søkt pleiepenger for forlengst forbi. Er det meningen at en skal søke om forlengelse av pleiepengeperioden før en i det hele tatt vet om en får ordningen innvilget? Dette er en enorm merbelastning for foreldre som allerede er utslitte pga barnas sykdom.

Vi opplevde at representantene for departementet lyttet og var klar over mange av de utfordringene som vi fortalte om. Nå gjenstår det å se hva som kommer ut av det i praktisk handling. Vi har i alle fall grepet anledningen og gjort det vi kunne i dette forumet for at de ME-syke barna og familiene deres skal få rammene tilrettelagt slik at barna kan få dekket sitt behov for pleie og omsorg, på lik linje med andre barn med utvida hjelpebehov.

Er det noe jeg brenner for, så er det pleiepengesaka!
Robert Eriksson, arbeids- og sosialminister (Frp), 6.3.14

Til slutt vil vi takke for alle lykkeønskninger, gode ord og tanker som vi fikk med oss på veien. Det gjorde at vi hadde en opplevelse av at flere stod bak og støttet oss på møtet, at vi var flere enn tre. Takk!

Hilsen fra de tre ME-mammaene som var på møtet 6. mars

Statsråden oppsummerer

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

3 svar til NAV-møte 6. mars 2014

  1. Tilbaketråkk: Pleiepenger – Nav strammer inn | ME-mammas betroelser

  2. Tilbaketråkk: Pleiepenger: Lik praksis for alle må ikke innebære en innstramming | ME-mammas betroelser

  3. Tilbaketråkk: ME-foreldrene

Legg igjen en kommentar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *