Mitokondriene er cellenes kraftstasjoner, og stadig flere forskere ser en sammenheng mellom disse og ME. Nylig publiserte USAs National Institutes of Health (NIH) sin Research in Context-artikkel om mitokondrier, og da gjorde de noe som er svært betydningsfullt for millioner: de nevnte eksplisitt myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS).
Det var Sissel Sunde som først publiserte de gode nyhetene fra USA, se Betydningsfullt for millioner på hennes lifewithmebysissel. Under viser Lena, som er styremedlem i ME-foreldrene, hvordan hun tolker funnene i lys av egne erfaringer. Vi tenker at denne litt populærvitenskapelige tilnærmingen kan være nyttig for flere.
«For meg virker problemer med mitokondriene og energiproduksjonen som en logisk forklaring på både symptomene vi lever med og de mange biomedisinske funnene som er gjort ved ME. Hvis energiproduksjonen – eller -distribusjonen – svikter, rammer det alle organer og systemer som er helt avhengige av stabil energitilførsel. Det er jo nettopp dette vi ser hos ME-pasienter.
Det tydeligste eksemplet er post-exertional malaise (PEM). Hos friske øker energiproduksjonen når man er aktiv, men hos oss ser det ut til at mitokondriene ikke klarer å skru opp kapasiteten. Resultatet blir et «energisammenbrudd» som kommer når strikken er strukket for langt, og kan vare i dager, uker eller lenger avhengig av hvor alvorlig energimangelen er. Det kan bli en ond sirkel: De mest kritiske funksjonene prioriteres, mens prosesser for reparasjon og balanse svekkes ytterligere av energimangelen.
Også den utmattelsen/energiløsheten som aldri går over med hvile gir mening i dette bildet. Hvile hjelper bare hvis batteriet kan lades opp. Når selve ladesystemet er defekt, fylles ikke batteriet skikkelig – derfor våkner vi like slitne som da vi la oss.
Hjernen krever MYE energi. Når hjernen mangler energi, oppstår hjernetåke: problemer med hukommelse, konsentrasjon og informasjonsbehandling. Samtidig blir hjernen dårlig til å sortere bort bakgrunnsstøy, noe som kan forklare den ekstreme overfølsomheten for lys, lyd og andre sanseinntrykk. For oss oppleves dette som at hjernen «kortslutter» under for mye stimuli.
Musklene er heller ikke spart. Når cellene ikke får produsert nok energi på den vanlige måten, tvinges de til å bruke nødløsninger som gir melkesyre. Derfor kan vi kjenne på smerter og stivhet etter selv små bevegelser.
Flere av oss opplever også svimmelhet, hjertebank og blodtrykksproblemer. Å holde kroppen stabil i oppreist stilling krever energi, og når den mangler, svikter reguleringssystemene – i form av POTS eller ortostatisk intoleranse.
Mage og tarm er blant kroppens mest energikrevende systemer. Ikke rart at mange av oss får mageproblemer, smerter, oppblåsthet og intoleranser når cellene i fordøyelsen og nervene som styrer den ikke får nok energi. Dette kan igjen påvirke immunsystemet og tarmfloraen, og bidra til den kroniske betennelsen mange forskere finner hos ME.
At mange av oss blir syke etter en virusinfeksjon som kyssesyke eller covid-19, passer også godt inn i denne forklaringen. Virus kan forstyrre eller skade mitokondriene direkte, eller via betennelse og immunaktivering. Når kraftverkene i cellene først er satt ut av spill, kan det bli svært vanskelig for kroppen å hente seg inn igjen.
Når vi ser helheten, gir mitokondriehypotesen en sammenheng som faktisk speiler vår erfaring: det forklarer hvorfor symptomene rammer så bredt, fra hjerne og muskler til blodomløp og fordøyelse. Kroppen er ett stort energisystem. Og når motoren fusker, merkes det overalt.
Dette er min måte å forstå «den nye» kroppen min på.»
***
Lenas kommentar ligger også under denne Facebookposten fra MillionsMissing Stavanger.
Hvis du ikke allerede følger MillionsMissing Stavanger, så begynn gjerne nå! 💙 Der finner du blant annet flere ferske gladsaker og mye god info om relevant forskning.
Tilbaketråkk: Flere nyheter om mitokondrier – Life with ME by Sissel