ME-syke barn som forsøkskaniner – et etisk overtramp

English version

Vi er mange ME-mammaer (og -pappaer) som lenge har vært fortvilet over den holdningen våre barn har blitt møtt med blant annet ved barneavdelingen på Rikshospitalet. Psykosomatisering av alvorlig sykdom er en alvorlig sak, noe vi tidligere har gitt uttrykk for.

Det er ikke bare holdningene vi blir møtt med som har vakt vår bekymring. Også de såkalte «behandlingene» som tilbys våre barn i kjølvannet av denne psykosomatiske «stress-modellen» har vært til dels meget urovekkende. Og det gjelder ikke bare utprøving av aktiviserende tiltak og tanketrening (inklusive den omstridte metoden «Lightning Process»), men også utprøving av teoretisk «stress-reduserende» medikamenter.

Legemiddelet det her først og fremst dreier seg om er klonidin, en kraftig sentralnervøs og perifer sympatikushemmer, som altså teoretisk skal kunne redusere kroppens stress-respons.

Forskningsgruppen har også i lengre tid, ut i fra samme tankegang, gitt en annen type blodtrykksmedisin (betablokkere) til flere ME-syke barn, uten åpenbare positive effekter så langt vi har kunnet observere. Vi har også holdepunkter for en mangelfull oppfølging av denne medisinbruken, idet ingen av de barna vi kjenner til har blitt innkalt til kontroll etter at medisineringen ble igangsatt. Bare dét er medisinsk betenkelig, så langt vi kan bedømme.

Når det gjelder klonidin – hvordan kunne forskerne velge å bruke barn når de skulle teste ut dette medikamentet, som er et legemiddel med til dels betydelige bivirkninger (noe for øvrig betablokkere også kan ha) og som generelt ikke er anbefalt til barn?

«Anbefales ikke til barn og ungdom. Alvorlige bivirkninger, også med dødelig utgang, er observert når klonidin brukes samtidig med metylfenidat til barn ved den ikke godkjente indikasjonen ADHD. Legemidlet inneholder laktose og sakkarose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktose- eller fruktoseintoleranse, hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel), sukrase-isomaltasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.»
(Utdrag fra felleskatalogen 2011, min utheving)

Vi synes det er meget betenkelig at legemiddelutprøving gjøres primært på barn, uten at medikamentet først har vært testet ut på samme indikasjon på voksne. Dette er en helt uvanlig praksis i medisinen, som vi vil påstå er både uforsvarlig og uetisk. (ref Helsinki deklarasjonen) Det er kanskje ikke uten grunn at f.eks. rituximab, som er en annen medisin som for tiden prøves ut på ME-pasienter, ennå ikke har vært testet ut på barn? Denne har allerede vist svært lovende resultater på voksne med ME, og er sånn sett langt nærmere å kunne prøves ut på barn med ME enn klonidin – men det er en annen diskusjon.

I tillegg har det fra medisinsk hold nylig vært reist spørsmål om bruken av klonidin ved ME overhodet. SerendipityCat siterer hjerneforsker Sturla Molden (UiO) både på at denne medisinen faktisk kan virke mot sin hensikt ved å øke autoimmune prosesser, og på at forskningsprosjektet i hans øyne er uetisk, i denne artikkelen.

Det at ME-pasienter skal ha en opphengt stress-respons er også en rent teoretisk betraktning som man i beste fall må kunne si er svært omstridt, idet forskning på «rene» ME-pasienter (strenge kriterier) har vist at det foreligger betydelige biomedisinske forandringer. Disse forandringene er nærmere beskrevet blant annet av prof. Anthony Komaroff (The Physical Basis of CFS) og, helt nylig, prof. Ian Lipkin og medarbeidere, som i en større undersøkelse av prøver fra flere hundre veldefinerte ME-pasienter har gjort interessante funn (ennå ikke publisert), som tyder på at en vedvarende stimulering fører til aktivering av immunsystemet.

Problemet til blant annet Rikshospitalets forskningsgruppe er imidlertid at de ikke bruker strenge nok diagnosekriterier:

«In agreement with clinical guidelines,2,32 we applied a broad case definition requiring 3 months of unexplained disabling, chronic/relapsing fatigue of new onset […]. We did not require that patients meet any other accompanying symptom criteria.»

Dette innebærer at de trolig inkluderer mange stress-relaterete tilstander i tillegg til ME-sykdommen i pasientgruppen sin, noe som både er etisk betenkelig og vanskeliggjør tolkningen av resultatene. Mye er skrevet om diagnosekriterier ved ME. Jørgen Jelstad gir en god oversikt i Diagnoseforvirringen.

Nå har forskerne heldigvis publisert sine resultater, både når det gjelder gradert trening (GET) og klonidin. Til tross for en sannsynligvis blandet pasientgruppe, har de ikke kunnet bekrefte sine teorier. Heldigvis, vil vi si. Her kan du lese selve rapporten på engelsk.

At rene forskningsteorier fører til legemiddelutprøving direkte på barn på den måten vi her har vært vitne til, er skremmende og det gjør at vi føler grunn til å rope et varsku!


Av frustrert me-mamma dr.med.

PS
Cort Johnson har skrevet en god omtale av hva vi kan lære av klonidinstudien i artikkelen Sustained Arousal’ Hypothesis Not Sustained: Wyller’s Clonidine Trial for Chronic Fatigue Syndrome Fails. Han skriver blant annet (vår oversettelse):

Effekten av klonidin – forsterket fatigue og redusert aktivitet – tyder på at den økte stressresponsen har en funksjon.

Resultatene gir altså ingen grunn til å opprettholde teorien om «sustained arousal» eller psykisk stressrespons som en årsak til ME, men indikerer tvert imot at stressresponsen er en høyst funksjonell og nødvendig tilpasning for å opprettholde funksjon i en fysisk syk kropp. Det som er viktig er å lete sykdomsårsaken(e) og det er man allerede godt i gang med.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

16 svar til ME-syke barn som forsøkskaniner – et etisk overtramp

  1. melivet sier:

    Bra at dere tar fatt i dette. Her står det mer om etiske retningslinjer ved forskning: http://www.etikkom.no/FBIB/Praktisk/Lover-og-retningslinjer/Helsinkideklarasjonen/

  2. Viktig at dere tar opp dette. Vi må kunne stole på at leger og sykehus ikke eksperimenterer med barna våre. Særlig når det er kjent at medisinen har bivirkninger som kan være ekstra skadelig for ME-syke.

  3. Tina Grimsmo sier:

    Mediisinske eksperimenter på barn? Rystende!

  4. frustrert ME-mamma sier:

    Ja, ikke sant?

  5. keuninckx sier:

    Can this be translated in English please? We consider this article for our next «ME Global Chronicle». Thanks

    • gansem sier:

      Hi, Keuninckx
      We are working on an English translation of this blog post. I hope we will have it ready by the end of the weekend. We are honored to be in consideration for the Chonicle. Thank you for reading our blog.

  6. Tilbaketråkk: Children with ME as test subjects – an ethical warning | ME-mammas betroelser

  7. Mette Schøyen sier:

    Takk for en god og oppklarende artikkel med gode linker. Man kan med rette reagere på at disse eksprimentelle studier er utført på barn. Hvorfor ble det ingen reaksjoner på dette annet enn den pasientene selv her kommer med? Det undrer meg. Takk også for at artikkelen er oversatt til engelsk slik at dette når videre ut!

  8. frustrert ME-mamma sier:

    Takk for din støtte, Mette!

  9. nå må det da snart snu sier:

    Synes dere skal sende hele dette blogginnlegget til Helsetilsynet. Det gir ett veldig godt bilde av hvordan ME- syke må tåle store påkjenniner.
    Det er uakseptabelt at så syke barn skal få medisiner som ikke skal bruke på barn i det hele tatt. Og når denne medisinen i tillegg øker autoimmune reaksjoner i kroppen (som kan være selve kjernen i ME) så blir det enda værre (ref. hjerneforskeren).
    Priser meg lykkelig over at min datter ganske raskt fastslo at denne medisinen ikke hjalp noe på hennes symtomer. (Hun fikk medisinen av privat barnelege).

    • frustrert ME-mamma sier:

      Ja, det var en god idé, men spørsmålet er vel om vi får så mye gehør i og med at Klonidin-studien var godkjent av Etisk Komité (noe betablokkerbehandlingen ikke var..).

  10. Tilbaketråkk: Enhet for kronisk utmattelsessyndrom, Barneklinikken, RH underkommuniserer egne somatiske forskningsfunn | ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar til frustrert ME-mamma Avbryt svar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *