Mady Hornigs gruppe med nye funn

Forskere finner ledetråder til den kognitive dysfunksjonen ved ME

Forskere ved «School of Public Health» ved University of Columbia har identifisert et spesielt mønster av immunmolekyler i cerebrospinalvæsken fra hjernen hos mennesker med myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) som gir innsikt i årsaken til kognitiv dysfunksjon – det pasienter ofte beskriver som «hjernetåke». Funnet gir i tillegg nytt håp for forbedringer i diagnostikk og behandling.

I studien som nå er publisert i Molecular Psychiatry, beskriver Mady Hornig, MD, og kolleger hvordan de brukte immunologiske testmetoder for å måle nivåene av 51 immunologiske biomarkører kalt cytokiner i cerebrospinalvæsken hos 32 personer som hadde hatt ME/CFS i gjennomsnitt i sju år, 40 med multippel sklerose (MS), og 19 friske kontroller.

Forskerne fant ut at nivåene av de fleste cytokinene, inkludert det inflammatoriske immunmolekylet, interleukin 1, var lavere hos personer med ME/CFS sammenlignet med de to andre gruppene, dette stemte med det som ble sett i studien av blodet til pasienter som hadde sykdommen i mer enn tre år. Ett cytokin, eotaxin, var forhøyet både hos de med ME/CFS og hos de med MS, men ikke hos kontrollgruppen.

«Vi vet nå at de samme endringene i immunsystemet som vi nylig rapporterte i blodet hos mennesker med langvarig ME/CFS er også til stede i det sentrale nervesystemet», sier Dr. Hornig, professor i epidemiologi og leder for grunnforskningen ved Senter for Infection and Immunity ved University of Columbia «Disse immunfunnene kan være årsak til symptomene i både kroppen og i hjernen, fra muskelsvakhet til hjernetåke.»

Betydning for diagnose og behandling

«Diagnostisering av ME/CFS er nå basert på kliniske kriterier. Våre funn gir håp om objektive diagnostiske tester for sykdommen og et potensiale for behandling som korrigerer cytokinnivåene som vi ser er ute av balanse hos personer med ME/CFS, på ulike stadier av sykdommen», sier W. Ian Lipkin, MD, John Snow professor i epidemiologi og direktør for Senter for Infection and Immunity. Det er presedens for bruk av monoklonale humane antistoffer (et av disse stoffene er Rituximab, som det forskes på i Norge nå, red anm.) som regulerer immunresponsen ved et bredt spekter av sykdommer fra reumatisme til MS. Likevel poengterer forskerne at det er nødvendig med flere studier for å vurdere sikkerhet og effekt av denne tilnærmingen.

Mady Hornig sannek om denne forskningen da hun var i Oslo i november 2014.  Vi skrev om dette seminaret her.

Denne artikkelen er bearbeidet og oversatt av ME-mammaene.  Originalen finner du her.