Juleønske til familie og venner

Kjenner du noen med ME så er du nok vant til hendelser som avlysninger i siste liten, forsentkomminger, mangel på invitasjoner hjem til dem og passivitet i de fleste sammenhenger. Kanskje irriterer du deg litt over dette også?

Nå som jula nærmer seg, har vi en bønn til dere som forhåpentligvis får møte et familiemedlem eller en venn med ME i forbindelse med jula:

juletallerken-fra-meny-no– Vær så snill å godta det du kanskje ikke kan forstå. Når en ME-syk kommer til et juleselskap eller lignende, så skal du være klar over at det i seg selv er en bragd for en med ME.

– Dropp «artige» kommentarer om å komme sent og gå tidlig; om å ikke delta på samme vis som de andre på samme alder; om å ikke «gidde» å hjelpe til med å dekke eller ta av bordet.

Slike kommentarer sårer, for de har ingen annen effekt enn å understreke alt de ikke klarer å bidra med, og det er de sårt klar over fra før. Hvis de makter å bidra, så gjør de det.

For syke barn og unge, sårer slike kommentarer også foreldrene deres, som jo ser hvor mye det koster dem bare å møte opp – om det så er i deres egen stue. Selv om en med ME ser frisk ut, så vit at det koster å mobilisere til enhver aktivitet, selv om de har veldig lyst og gleder seg vilt – og at de betaler dyrt etterpå.

I jula skjer det gjerne ting flere dager på rad, noe som er ekstra krevende. Du kan heller ikke SE smerter, svimmelhet, kvalme, forvirring eller de fleste andre symptomer. Selv om de kan ha kraftige symptomer, så gjør de aller, aller fleste sitt beste for å skjule dem, og ønsker ikke å bruke kvelden på å forklare og forsvare seg. Og de sterkeste symptomene kommer som regel etterpå, når de kan slappe av i ro og fred.

Det er greit å vite at en med ME har minst 50 % redusert kapasitet i forhold til slik han eller hun var som frisk, og av den kapasiteten tåler ikke ME-pasienter å bruke mer enn 60–70 %. Da er det ikke så mye å gå på, selv for en med mild grad av ME. Vær glad for at de deltar i den grad de kan!

Takk!

Dette innlegget ble publisert i Barn og unge med ME, Personlig fra pårørende og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *