–
– At kroppen ikke har godt av å ligge passiv i ei seng
«Alt blir bedre hvis du trener litt». Fysisk aktivitet er en sentral del av en sunn livsstil. Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander.
Det foreligger overbevisende dokumentasjon om helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. Beregninger viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår) i et livsløpsperspektiv, noe som innefatter både økt levetid og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er inaktive. Ytterligere økt fysisk aktivitet kan gi opp mot 16 kvalitetsjusterte leveår.
Driver du med regelmessig fysisk aktivitet vil du altså leve lenger, ha mindre risiko for å utvikle hjertesykdom og høyt blodtrykk, og du vil få bedre kontroll på vekten. Du vil ha mindre risiko for å utvikle diabetes type 2, og dersom du allerede har diabetes type 2, kan fysisk aktivitet gjøre sykdommen lettere å leve med. Du reduserer risikoen for å utvikle enkelte typer kreft, du kan øke beinstyrken og forebygge beinskjørhet, utvikle og vedlikeholde funksjonsdyktighet og motoriske evner, få bedre lungekapasitet, bedre balanse, øke energinivået og få en økt følelse av velvære.
Jeg ønsker at min sønn skal leve lenge og godt, og ikke pådra seg både det ene og andre fordi han har vært passiv.
–
– At psyken ikke har godt av isolasjon
Barn som selv opplever at de er ensomme og isolerte som barn, har forhøyet risiko for å utvikle alvorlig depresjon og angst i tenårene. Isolasjon blir også brukt som torturmetode, noe som sier mye om alvorligheten ved det. Det gjør noe med en.
Det sier seg selv at jeg ikke ønsker dette for mitt barn.
–
– At barn ikke har godt av å ikke være på skole
For elever som opplever ensomhet og utestenging fra det sosiale fellesskapet, kan situasjonen være svært belastende. Disse elevene mangler tilgang til jevnalderfellesskapet, som av elevene betraktes som det viktigste i skolen. De står i fare for å få en dårlig identitetsutvikling og en lav selvoppfatning og kan også framstå som sosialt usikre videre i livet.
De som har falt ut av skolen skårer også dårlig når det gjelder psyke, jobb, økonomi, rus og sosialt liv.
Jeg ønsker at mitt barn skal være en av gjengen, føle mestring ved å løse skoleoppgaver, lære nye ting og bli reflektert over livet.
–
Så dere fagfolk der ute, ikke fortell meg at ME ikke er en alvorlig sykdom!
Det er ikke foreldre som holder igjen barna, det er sykdommen.
Det er ikke foreldre som skaper enda dårligere helse og psyke på barna, det er sykdommen.
Og inntil fagfolk tar sykdommen på alvor, og følger opp hvordan det egentlig går med disse barna, så vil det skje massive feilbehandlinger rundt omkring i kommunene. Feilbehandling som gjør barna sykere, og som gir barna enda flere år med isolasjon.
Og inntil fagfolk tar sykdommen på alvor, vil det også skje overgrep mot foreldre som gjør sitt beste, uten å få støtte fra fagfolk når de står i vanskelige/håpløse diskusjoner om aktivitetsnivået.
Ikke fortell meg at dette ikke er en alvorlig sykdom, når familier splittes, økonomien saneres, foreldre blir syke av overbelastning, når barn blir tatt fra familien.
Når fagfolk ikke innser hvor alvorlig ME er, hvem skal da hjelpe disse barna slik at sykdommen blir mindre alvorlig. For til syvende og sist hjelper det ikke hva mor og far sier eller gjør, hvis ikke fagfolk støtter deres og barnets stemme.
–
Hilsen ME-mamma og faglig frustrert barnevernspedagog
Husk å oppgi kilde hvis du deler uten lenke.
Reblogged this on doktrine.