Jeg gråter

Hvorfor jeg gråter?
Jo, det skal jeg fortelle deg.
Jeg gråter fordi ungen min er syk,
veldig syk.
Jeg gråter fordi alt
som har skjedd siden nyttårsaften 2011,
har gått ham «hus forbi».Illustrasjon til Jeg gråter

Og så tenker jeg på …
Hvor mange bursdagsfeiringer har gått ham forbi?
Hvor mange somre har han ikke fått kost seg i varmen?
Hvor mange sjøbad har han ikke fått tatt?
Hvor mange klasseturer har han ikke fått være med på?

Eller …
Hvor mange skoletimer har han gått glipp av?
Hvor mange nye venner har han ikke fått?
Hvor mange venner har han mistet?
Hvor mange hobbyer har han ikke fått kose seg med?
Hvor mange kjøreturer med bil –
som han ikke har fått tatt lappen til –
har han gått glipp av?

Hvor mange familiesammenkomster har han ikke fått delta på?
Hvor mange ganger har søstrene hans kommet på besøk,
uten at han har fått si «hei» til dem?
Hvilken utdannelse har han ikke fått?
Hvor mange jobber har han ikke fått søkt på?

Hvor mange måltider har han ikke fått ordnet seg selv?
Hvor mange ganger har han ikke hentet sin egen drikke?
Hvor mange ganger har han ikke plukket opp sitt eget skittentøy?
Hvor mange julegaver har han ikke selv vært og kjøpt?
Hvor mange høytider har han ikke vært en del av?
Hvor mange «overgangen til nytt år» har han ikke fått feire?
Hvor mange ganger har han ikke selv fått ta ansvar
for gjøremål i sin egen hverdag?

Hvor mange byturer, fester og vennesammenkomster
har han ikke fått delta på?
Hvor mange møter med sine besteforeldre har han ikke hatt?
Hvor mange begravelser skal han ikke få delta i …?
Hvor mange dager av sitt liv har han ikke levd?

Han var 14 år.
Han er snart 22 år.
Han lever,
men han lever ikke …
Derfor gråter jeg ❤

Av Hanne Ramstad

Red.anm: Hannes bok Min Sønn har ME, men hva er det? er tilgjengelig i alle landets bokhandlere og nettbokhandlere. Den kan også etterspørres på biblioteket.

This entry was posted in ME, Personlig fra pårørende. Bookmark the permalink.

0 Responses to Jeg gråter

  1. Hmm ja så trist og vet hva det handler om, selv om jeg selv er blitt 70 % bedre av min ME/CFS sykdom, en det jeg var for 5 år siden. Ønsker han og familien og alle rundt som har den sykdommen det aller beste.At han får hjelp og noen medisiner blir til hjelp! Håper av hele mitt hjerte at han kan bli friskere. God helg

    • Vigdis Kajander says:

      Vi må alle håpe på bedre tider, spesielt nå som såpass mange forskere har forstått at dette er en virkelig sykdom og ikke psykisk, eller noe vi later som. Mange flere forskere i flere land har fått ideer om grunnen til denne sykdommen, og setter i gang å utprøve andre ting enn tidligere. Dette gjelder flere forskere i andre land også. Nå som mange flere har forstått hvor grusom denne sykdommen kan være i et menneskes liv. Jeg ser fremover, og har tro på snarlig gjennombrudd i forskningen. Flere forskere møtes nå og snakker sammen. Det gir et håp om utvikling, både her i landet og andre land.

      • Ja, vi håper og tror på bedre tider både når det gjelder behandling og forståelse. Det foregår mye lovende forskning nå. Samtidig tar følelsene overhånd av og til. Det er naturlig, og det må følelsene få lov til. Så kan vi tørke tårene og gå på med nytt mot når stormen roer seg litt for denne gang.

Leave a Reply to Vigdis Kajander Cancel reply

Kommenter

Your email address will not be published. Required fields are marked *