Intetsigende svar som «dokumentasjon»

Vi har fått svar på vår etterlysning av dokumentasjon for uttalelsene fra Ingrid Helland og Maria Pedersen ved «Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME» (NKT) i Nettavisen 25.2.24. Svaret kom først 14.5.2024 og er ikke betryggende, dels fordi det ikke inneholder dokumentasjon og dels fordi de sier noe helt annet i Nettavisen.

I brevet påstår Helland at de forholder seg til G93.3: «Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME har ingen planer om å endre vårt syn på sykdommen og vil fortsatt bruke koden G93.3»

I Nettavisen kan vi derimot lese at Maria Pedersen mener at «bodily distress syndrom betegner sykdommen ME bedre, fordi det kan peke på en altfor stor belastning over lengre tid»

«Navnet i seg selv kan peke en inn på en sykdom som skyldes en altfor stor belastning over lengre tid. Dette gjør det kanskje enklere for pasienter å forstå behandling og tiltak som kan hjelpe en å bli frisk. Så er det en veldig annerledes beskjed å få, forteller Pedersen.»

Pedersen sier også: «Hva vi kaller sykdommen, kan også påvirke pasientene […]», og videre: «I Danmark er den nye ICD-11 diagnosen «bodily distress syndrom» hyppig brukt, i stedet for CFS/ME.»

Dette er jo ikke det Helland skriver nå. Bør ikke påstandene i Nettavisen dementeres?

Helland skriver også: «Håp er et sentralt aspekt ved tilfriskning og rehabilitering av all sykdom – spesielt langvarig sykdom. Det er derfor viktig at også CFS/ME pasienter får vite at de kan bli bedre og noen kan bli friske.» Dette er vi enige i, det ér mulig å bli bedre. Og noen få – rundt 5 % med ME – blir helt friske. Dessverre opplever vi at, slik både Helland og Pedersen har uttalt seg flere steder, NKT og CFS/ME-teamene ved OUS stadig fremmer et helt urealistisk håp. Og urealistisk håp om bedring og tilfriskning kan, når det ikke innfris, skade både tilliten til helsevesenet og egen psyke. I tillegg skaper slike uttalelser en urealistisk forventning om tilfriskning fra NAV sin side. Dette har vi skrevet om tidligere, blant annet i Slik blir du frisk – bare følg dette skjemaet!

Forøvrig kan vi per i dag ikke ha tillit til det nevnte registeret, da vi ikke har fått inn noen brukerrepresentanter i referansegruppa: Selvsagt skal begge pasientforeningene med! Del 2

Les hele svaret her (PDF):

Vi vil selvsagt følge opp dette videre.

Les våre spørsmål her: Vi etterspør dokumentasjon på NKTs påstander

Dette innlegget ble publisert i Brev til offentlige instanser, Brukerrepresentasjon, ME og merket med , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Intetsigende svar som «dokumentasjon»

  1. May Iren sier:

    Nei, et slikt svar er lagt fra godt nok!
    Man får ikke særlig håp når man ser hvordan de gaslighter pasienter som har andre erfaringer enn det de selv ønsker å fremheve! …og det er jo litt rart hvor mange «kun et par stykker som ikke har blitt bedre» viser seg å være… Det er litt for mange som har sagt at de må vare ‘av de to ‘som ikke har blitt bedre… *panneklast*!

    Har dere fremdeles ikke blitt invitert inn som brukerrepresentanter? Selvsagt skal begge foreningene inn! Deres oppgave er ikke å ønske velkommen de som har samme mening som dem selv, men å invitere alle brukerrepresentanter innen sykdommen!

    Det er umulig å ha tillit til ledelsen av CFS/ME-avdelingen på Riksen og Nasjonalt kompetansetjeneste for CFS/ME når de motarbeider ME-foreningene på denne måten! Når det tilsammen er snakk om over 6000 medlemmer, er jo ikke det å representere en liten gruppe!
    Oppgjennom årene har både Riksen og NKT mottatt mange!! klager og likevel får de fortsette med den ensidige behandlingsfremstillingen. Hvordan er det mulig?

  2. Tilbaketråkk: ME-foreningen ber om at Kompetansetjenesten nedlegges – Life with ME by Sissel

Legg igjen en kommentar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *