Foto: Kinga Cichewicz på Unsplash
Lister meg inn på rommet.
Sier forsiktig hei.
Svaret i senga er knapt hørbart.
“Jeg greier ikke røre hendene mine.”
Stryker henne forsiktig over hendene.
I dag må du nok bli hjemme fra skolen.
“Jeg vil ikke det.”
Jeg vet hun ikke vil bli hjemme.
Forberedte seg i går,
la fram klær og la noe sminke.
Skulle bli lettere å forberede seg for denne dagen.
Hun tåler kun små hviskende ord.
Jeg lister meg ut.
Vi kan prøve igjen i morgen.
Av: Mor til ME-syk tenåring
Hmm jeg føler med henne og vet hennes smerte, er selv ME/CFS syk og var det for 5 år siden som din datter.Nå 70% bedre men lever som om om jeg er sykere, tar sakte skritt hver dag. Håper virkelig hun får et bedre liv etter hvert og at hun får masse hjelp. Tenker på dere og sender styrke tanker og kjærlighet 💚💜
Uff er sånn det er😩 ikke noe i veien med motivasjonen og vilje..
❤️