–
Jeg styrer og steller,
jeg er den perfekte organisator.
Legger til rette,
tar telefoner og flyr på møter.
Jeg smører mat, serverer og
skifter på senger.
Jeg er en håndlanger
som er på vakt 24/7.
Hverdagens gjøremål går unna.
Tenker ikke… føler ikke.
Kroppen kjennes tung og
hodet synker godt ned i puta.
Det er da det skjer…
Tankene og følelsene får rom.
De trenger seg fram
og tårene renner stille nedover.
Jeg kjenner nesten ikke igjen meg selv.
Jeg er blitt tom og grå.
Sorgen velter innover meg
og jeg skjelver.
Jeg er så sliten, så sliten.
Men hver morgen står jeg opp…
setter det ene benet foran det andre
og fortsetter å gå fremover.
Jeg kjemper meg igjennom…
en time… en dag av gangen…
Solen er der fremme et sted.
Vi må bare gjennom regnet først.
–
Av Monica
–