Blir det slutt på at familier med ME-syke barn meldes grunnløst til barnevernet?

Å melde bekymring til barnevernet er en alvorlig sak, særlig hvis meldingen kommer fra offentlig ansatte som skole, helsevesen e.l. I enkelte av de mange tilfeller hvor meldingene viser seg å være grunnløse, kan konsekvensene bli katastrofale. Familier kan legges i grus og omsorgsovertakelser iverksettes til tross for legeerklæringer som viser at det foreligger helseproblemer og ikke omsorgssvikt.

Aftenposten skriver 24. juli 2022: Toppe vil rydde opp: – Høyt fravær alene skal ikke være nok til at skolen melder bekymring til barnevernet, og videre: ”Barnet hadde diagnosen ME (utmattelsessyndrom), bekreftet av lege. Likevel ble foreldrene meldt til barnevernet av skolen – på grunn av høyt skolefravær over tid.”

Det har over flere år utviklet seg en praksis hvor myndighetene (inklusive barneombudet) har oppfordret til å sende flest mulige bekymringsmeldinger, ikke minst fra skoler og andre offentlige instanser, uten tanke på de alvorlige skadevirkningene som påføres de mange familier hvor det IKKE foreligger omsorgssvikt, men andre forhold som f.eks. helseproblemer. En slik praksis er direkte farlig fordi meldinger fra offentlige instanser nærmest automatisk tillegges stor vekt.

Og er det først sendt melding til barnevernet er det DE som har makten og bestemmer – og når deres hovedfokus i enkelte saker ser ut til å være å «bekrefte» meldingen (dvs. påvise skyld eller feil hos foreldrene og beskytte barnet under påskudd av at barnevernet er de eneste som har «barnets beste» i fokus), kan det gå helt galt.

Den ”omsorgssvikten” barnevernet mener å se i slike tilfeller, er ikke alvorlige eller dokumenterbare forhold som vold eller rus, men egne tolkninger av den emosjonelle tilknytningen, ikke bare i nåtid, men også i fremtid. Argumentet «fare for fremtidig omsorgssvikt» blir da brukt. Det er ikke vanskelig å forstå at slik synsing og spådommer kan gi rom for gedigne feilvurderinger med katastrofale konsekvenser for de berørte.

Offentlig ansatte har et særlig ansvar når de sender bekymringsmeldinger til barnevernet fordi skadepotensialet av grunnløse meldinger derfra er så stort. Vi kjenner til at til og med (det tidligere) barneombudet, i kraft av sin stilling, påførte en familie stor skade ved å bekymringsmelde et ME-sykt barn grunnløst.

Hvert år får vi i ME-foreldrene meldinger om forsøk på omsorgsovertakelse av barn hvor ME er eneste ”utfordring”. I noen av disse sakene blir omsorgsovertakelse gjennomført. De fleste sakene vi hører om bunner i stort skolefravær, og at skolens/kommunens interne regler krever at det meldes bekymring til barnevernet når et visst antall dager og timer er nådd, og hvor skolen ser bort fra legeerklæringer, men kaller det skolevegring og manglende grensesetting fra foreldrenes side.

I noen saker ser det også ut til å være et slags hevnmotiv overfor familier som gang på gang ber om bedre tilrettelegging etc. Marie-Lisbet Amundsen er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har forska på skolevegringsproblematikk. I NRK-artikkelen Skoler truer ofte med barnevernet når foreldre klager, står det om ME-syke barn:

”I en undersøkelse har 25 prosent av de pårørende til barn med ME sagt at de har blitt trua med barnevern. Av enten skole, helsevesen eller andre aktører i hjelpeapparatet.

Mette Schøyen, som er foreningas rådgiver for barn og unge, sier de ofte får henvendelser fra fortvilte foreldre. Mange blir sjokkerte i møtet med skole og hjelpeapparat. – Det virker som at hvis man er funksjonshemma, så er man «fritt vilt» for å bli utsatt for ei melding til barnevernet.”

La oss håpe på en grundig opprydning på dette området, slik Kjersti Toppe nå åpner opp for, for slik praksis er nå, med et stort antall grunnløse bekymringsmeldinger, er til å gråte over.

Les mer
ME-foreldrene har tidligere skrevet inngående om utfordringene med at familier med ME-syke barn meldes til barnevernet, da denne praksisen har vært et problem over lang tid.

Tillegg: Bufdir har laget en veileder som hjelp til å kunne skille mellom symptomene på omsorgssvikt og funksjonsnedsettelse: https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/omsorgssvikt_eller_funksjonsnedsettelse/#heading-contentlink-8403

Dette innlegget ble publisert i ME. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *