ME-foreldrenes styre har i dag, 20. februar 2025 sendt et brev til prosjektledelsen i Standardisering av samhandling for ungdom og voksne med langvarig utmattelse av ukjent årsak og CFS/ME (prosjektnr. 341408) der vi tar opp våre bekymringer knyttet til prosjektet.
Bekymringene vi tar opp er, ikke overraskende, i stor grad sammenfallende med bekymringene vi har knyttet til ny retningslinje og pasientregisteret NoRU.
Svar på brevet legges fortløpende inn nederst på siden.
.
Brevet lyder i sin helhet:
Fra ME-foreldrene
post@meforeldrene.no
Dato: 20.2.2025
Til:
• Prosjektleder Tormod Landmark, St. Olavs hospital/NTNU
• Administrativt ansvarlig Trond Nordseth, St. Olavs hospital
Kopi, vi ber om at kopimottakerne formidler til rett person:
- Fagpersoner tilknyttet prosjektet
- Norges Forskningsråd (kontaktperson for prosjektet)
- Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Midt-Norge
- Nasjonal komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (NEM)
- Helsedirektoratet
- Relevante helsepolitikere
- Norges ME-forening
- Covidforeningen
Til prosjektledelsen i Standardisering av samhandling for ungdom og voksne med langvarig utmattelse av ukjent årsak og CFS/ME (prosjektnr. 341408)
Som brukermedvirkere i prosjektet setter vi stor pris på å kunne bidra med vår kunnskap og erfaring, og vi ser at det er nyttig. Våre representanter opplever at det ikke er nok og riktig kunnskap om ME med PEM, og at også de andre som deltar i arbeidet opplever våre innspill som nyttige og lærerike. Noen ganger har de også blitt overrasket, som da vi forklarte at pasienter lar være å gå tilbake til legen dersom de opplever at det ikke er til nytte. Det betyr ikke at de er friske, men at de opplever å ikke få hjelp.
Vi ser det nødvendig å skriftliggjøre vår bekymring for hvordan prosjektets sykdomsforståelse – som blander ME med generell utmattelse – kan få vidtrekkende og skadelige konsekvenser for ME-pasienter dersom den ikke justeres i tråd med nyere biomedisinsk og samfunnsvitenskapelig forskning (Fafo/SINTEF: Tjenesten og MEg) og foreningene til ME-pasientenes erfaringsbaserte kunnskap. Man MÅ skille mellom ME med PEM og annen utmattelse hvor PEM ikke er til stede, og man må forstå hva PEM faktisk innebærer, se f.eks NIH sin beskrivelse i USAs nasjonale helsebibliotek (2015) og BatemanHorne Center om PEM/PESE. PEM er ikke å bli «litt mer sliten», slik som alle kan oppleve når de har gjort mye. Og ME er langt mer enn utmattelse. Det er altså av avgjørende betydning hvilke kriteriesett man bruker til å stille diagnosen.
Dette prosjektet er heller ikke et isolert tiltak. Det vil trolig være med og danne grunnlag for nasjonale retningslinjer, pasientforløp, helsepolitiske beslutninger og fremtidig forskning. Våre bekymringer gjelder forøvrig også arbeidet med ny retningslinje og pasientregisteret NoRU. Vi ser at den nasjonale kompetansetjeneste for CFS/ME i stadig større grad bidrar til en utvanning av diagnosen. Dessverre har verken ME-foreldrene eller Norges ME-forening tillit til NKT, jf bl.a. NMEFs uttalelser i forbindelse med statsbudsjettet.
Helsedirektoratet er som kjent i ferd med å utforme en nasjonal retningslinje for langvarig utmattelse og CFS/ME, hvor samhandlingsprosjektets funn kan få direkte innvirkning på hvordan ME-pasienter møtes i helsevesenet. Dersom retningslinjene utformes basert på en feilaktig forståelse av ME og PEM, vil konsekvensene kunne bli alvorlige og langvarige for både nåværende og kommende ME-pasienter i alle aldre. Vi ser også at de samme utfordringene rammer den store andelen av de med long covid (LC) som etter hvert utvikler LC/ME med PEM.
Vi har bidratt med innspill basert på mangeårig erfaring med ME-syke, med særlig vekt på barn og unge, og opplever at innspillene blir tatt godt imot på samlingene. Det vi savner, og er usikre på, er om disse kommer tydelig fram i revidering av prosjektbeskrivelsen, i registeret og øvrige dokumenter og veiledninger i prosjektet. Dersom våre innspill tas til følge på en slik måte at ME blir definert etter strenge kriterier (ICC- eller Canada-kriteriene) hvor PEM (en reell forverring av flere symptomer, ikke kun utmattelse) og man skiller ME-pasienter klart fra pasienter med annen utmattelse, vil samhandlingsprosjektet bli til nytte for pasientgruppen som vi representerer.
Dersom våre innspill derimot ikke blir tatt til følge, risikerer man i stedet å lage et system som er til skade for ME-pasienter. Vi minner om at ME er en i hovedsak kontraintuitiv sykdom, hvor mye av det som ellers er regnet som fornuftig behandling fører til forverring. Forverringen kan være både alvorlig og langvarig, og påvirker dermed både den enkeltes sykdomsforløp og økonomi, i tillegg til offentlige utgifter, negativt.
Konsekvenser av et feilaktig prosjektgrunnlag:
1. Grunnlag for nasjonale retningslinjer og pasientforløp
• Prosjektet kan bli avgjørende for hvordan samhandling inkluderes i Helsedirektoratets nasjonale pasientforløp.
• Dersom ME ikke defineres korrekt, vil dette påvirke hvordan ME-pasienter behandles i hele helsevesenet.
2. Implementering av prosedyrer i helsefellesskapene
• Prosjektet skal bidra til nye prosedyrer for Fagråd for pasientsamarbeid ved St. Olavs hospital og tilhørende kommuner.
• Feilaktige prosedyrer kan dermed innføres regionalt og senere få nasjonal utbredelse.
3. Spredning av funn til relevante myndigheter og politikere
• Resultatene fra prosjektet skal presenteres for Helsedirektoratet, Helse Midt-Norge og Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME.
• Feilaktige funn kan dermed bli en del av beslutningsgrunnlaget for helsemyndigheter og politikere.
4. Mulighet for kobling til andre nasjonale registre og forskning
• Registerdata fra prosjektet vil kunne brukes i framtidig forskning og kobles til andre nasjonale registre.
• Dersom ME ikke skilles klart fra annen utmattelse, vil det gi et forvrengt bilde av sykdommen og påvirke medisinsk forskning og praksis i årene som kommer.
Våre viktigste bekymringer:
1. Feilaktig sykdomsdefinisjon og sammenblanding av ME og generell utmattelse
• ME omtales som en del av en bredere gruppe med «langvarig utmattelse uten kjent årsak».
• PEM beskrives feilaktig som redusert toleranse for anstrengelse, noe som tilsidesetter sykdommens mest sentrale kjennetegn.
2. Registerdata kan føre til feilbehandling
• Hvis ME-pasienter med PEM ikke skilles fra andre pasienter med utmattelse, vil registerdata gi et misvisende bilde av sykdommen og kunne brukes til å anbefale tiltak som skader ME-pasientene.
3. NAVs rolle er uavklart
• ME-pasienter risikerer å (fortsatt) bli presset inn i rehabiliteringsopplegg som ikke tar hensyn til PEM.
• Prosjektet gir ingen forsikringer om at NAVs rolle vil være basert på en korrekt forståelse av ME.
4. Manglende biomedisinsk forankring
• Prosjektet har ingen konkret plan for biomedisinsk forskning eller objektive målinger av ME.
• Tiltakene ser ut til å være sterkt påvirket av en biopsykososial forståelse av ME, hvor hovedvekten ligger på det psykiske og som ikke er i tråd med nyere forskning.
5. Brukermedvirkning er en formalitet, ikke reell påvirkning
• Til tross for vår deltakelse kan vi ikke se at våre innspill har blitt reflektert i prosjektets utforming.
• Det er uklart hvilken reell innflytelse pasientrepresentanter har hatt på prosjektets retning.
For at ME-foreldrene skal kunne fortsette som brukermedvirkere, må:
- ME defineres klart i henhold til ICC- eller Canada-kriteriene.
- Registeret sikre at ME-pasienter med PEM ikke blandes med pasienter med annen utmattelse.
- Registeret sikre at forståelsen av ME med PEM etter ICC- eller Canada-kriteriene blir implementert overalt hvor registeret skal tas i bruk.
- NAVs rolle revurderes, og deres deltakelse baseres på en korrekt forståelse av ME og PEM.
- Brukermedvirkningen være reell, ikke symbolsk, slik at våre innspill fører til faktiske endringer i prosjektets metodikk.
- Tiltakene i prosjektet være forankret i oppdatert biomedisinsk forskning, ikke basert på kognitive intervensjoner uten dokumentert effekt på ME med PEM.
- Det bør i tillegg avsettes midler til FoU som inkluderer biomedisinsk forskning på ME.
Vi ber om en skriftlig tilbakemelding innen 14 dager på hvordan dere vil håndtere disse bekymringene. Dersom vi ikke får tilfredsstillende respons, må vi rådføre oss med relevante instanser vedr. hva vi bør gjøre videre. Vi kan naturligvis ikke risikere å bli stående som et alibi for noe som vil være til skade for pasientgruppen vi representerer.
Vennlig hilsen
Stine Aasheim
Styreleder
ME-foreldrene
post@meforeldrene.no
www.meforeldrene.no
T.o. Da vi ikke har offentlig arkiv, legges viktig korrespondanse ut på våre hjemmesider
______
Svar fra mottakerne
Her legger vi inn en kort omtale av de svarene vi får, ev hele svar dersom vi ser at det er nødvendig.
👍 24. februar bekreftet NEM at brevet var mottatt, og at det legges frem for NEM til orientering.